Kaos-teorien

Jeg er et ordensmenneske. Likevel skjer det gjentatte ganger hendelser som kan brukes til å bestride dette faktum.

Slike hendelser skjer særlig ofte når jeg skal lage middag.

Denne uken har jeg klart å gråte meg til en middagsplan i familien. Det måtte ufine metoder til. På Assisterende direktør Mannen måtte jeg bruke tvang. (Nå har du med å hoste opp et par middagsforslag, og det skal IKKE være verken pølse eller pizza, ellers får du med meg å bestille!!!)

På ungene måtte jeg bruke en enda mer ufin metode: Påtatt likegyldighet.

Eldstegutt: Hva skal vi ha til middag, mamma?
Mamma: Vet ikke. Bryr meg ikke. Brødskiver kanskje?
Eldstemann: BRØDSKIVER??? På en søndag???
Mamma: Kan vi vel? Bryr meg ikke. Finn på noe selv.

Før jeg visste ordet av det hadde eldstemann ført opp to gode middagsforslag på den glisne lista.

Variert og næringsriktig er middagsplanen også. Fisk to ganger. Frukt og grønt og greier. Veldig Statens Ernæringsråd-aktig.

Dermed ble det gjort innkjøp for hele uka på mandag. Veldig tidsbesparende, økonomisk og systematisk (bortsett fra alle de tingene vi glemte å kjøpe, men pyttsann!)

Alt skulle derfor være timet og tilrettelagt for et ORDENSMENNESKE som meg, å lage sunn og næringsrik middag på 50 minutter, før kulturskole og karate og fandens oldemor.

Men oppsann!!! Så var kjøkkenet katastrofeområde. Full oppsvaskmaskin med skitne kopper, full oppvaskbenk og et saftglass som hadde eksplodert ut over kjøkkenbordet.

Det er da merkelig at et ordensmenneske kan finne på å forlate kjøkkenet i denne tilstanden? Ville det ikke vært mye lurere å sette på maskinen med en gang den var full og så tømme den om kvelden?

Ville ikke det være sånn et ordensmenneske ville ha gjort det?

OK, Assisterende Direktør Mannen tar grep om saft-eksplosjonen og Lykkelica stabler ting sammen på kjøkkenbenken slik at hun finner et pitte lite hull hun kan lage middag i. Skreller potet til den hjemmelaga potetmosen. Glemmer å fjerne skrellet fra kjøkkenvasken, men nevnte jeg at det var snakk om HJEMMELAGET potetmos????
Sånn som ordensmennesker får tid til å lage før kulturskole og karate og fandens oldemor?

Setter potetene på kok og finner frem smør og mel, griser mel utover den pittelille hullet jeg skal lage middag i, leter etter kopptua, finner den sammen med potetskrellet i kjøkkenvasken (huffda!)
Lager bruning til den hjemmelaga brunsausen, kommer på at grønnsakene skulle vært skjært opp og satt på kok for lenge siden(auda!) men nevnte jeg at det var snakk HJEMMELAGA brunsaus?
Sånn som ordnensmennesker får tid til å lage før kulturskole og karate og fandens oldemor?

Det er på dette tidspunktet, sånn rett før potetene koker over, og sausen klumper seg til, at blodsukkeret begynner å bli faretruende lavt, og Lykkelica går til angrep på sjokoladen i skuffen (kremt!) for å i det hele tatt overleve den kjernesunne og nøye planlagte middagslagingen.

Så når familien samler seg rundt middagsbordet midt i en KRIGSONE av et kjøkken, og har nøyaktig tretten og et halvt minutt på seg til å fortære denne hjemmelaga herligheten, før kulturskole og karate og fandens oldemor, så kan man jo spørre seg hvordan det hadde gått dersom det ikke var et ORDENSMENNESKE som stod for middagen.......

Dere får ha meg unnskyldt, men nå tror jeg at jeg skal gå og ta meg en "eventyrstund".