Den dagen PC' en skulle passe vesken

La meg introdusere dere for Lykkelicas nære venninne, la oss kalle henne Shiney. Hjerte av gull. Vakker som få. Under middels interessert i "tekniske duppedingser" som hun kaller det, men hun har den siste tiden blitt en kløpper i å sende meldinger med sine lange lakkerte negler, så hun klarer seg i hverdagen.

Og, ja apropos de lange lakkerte neglene. Shiney er over middels opptatt av klær og stæsh. Vent, la meg omformulere det; hun er OPPSIKTSVEKKENDE opptatt av klær og stæsh.  Hun er av den typen hvor man kan finne en rød tråd i bekledningen fra innerst til ytterst, TIL EN HVER TID. Alt matcher; sko, belter, ringer, hårkliper, undertøy,tånegler osv. Hun er strålende vakker både inni og uttapå, derav navnet Shiney.

Lykkelica er jo ikke helt der, kan man si. Lykkelica kan rett som det er troppe opp i fargekombinasjoner som ville fått Jan Thomas til å besvime langsomt og veldig dramatisk i armene på han der Christoffer-duden.

Grønne sko, rød jakke og lilla veske er et helt konkret eksempel.

Og beltet til Lykkelica (hun har bare ett) er ødelagt slik at hun må feste en hårspenne i det for å få det til å ikke stikke ut på en meget provoserende og upraktisk måte. Og undertøyet vil jeg ikke en gang SNAKKE om!

Shiney har lenge tenkt på å kjøpe seg en sånn der "teknisk duppedings", også kjent som bærbar PC. Men det har vært skjær i sjøen, viser det seg.  Store problemer! Hun vet nemlig ikke hvilken hun skal bestille, så hun ber pent om hun kan få "ta med seg veska" og komme på besøk for å få hjelp av Assisterende Direktør Mannen til å bestille seg "en sånn der teknisk duppedings", også kjent som bærbar PC, på nettet.

"Ta med seg veska???" tenker Lykkelica. Når tar hun IKKE med seg veska, liksom???

Oppstandelsen var derfor stor da Shiney kommer spankulerende inn med ikke mindre enn to vesker. En beige som matcher klær og sko perfekt, og en rød PC-veske som ikke matcher noe av det hun har på seg. Hva var skjedd med Shiney???

"Her er den!" sier hun fornøyd og slenger den røde vesken foran oss.
"Her er veska som den der tekniske duppedingsen skal passe oppi!! Kan dere bestille en som passer størrelsen på veska?" fortsetter hun og fisker opp kredittkortet og legger klart på bordet.

Lykkelica og mannen ser lamslått på hverandre. Det viser seg altså at Shiney har vesken til en ikke eksisterende "teknisk duppedings", før hun har kjøpt selve poenget med veska: Den tekniske duppedingsen. Også kjent som bærbar PC.

Hva er vi i? Bakvendtland???

Vi spør forsiktig hva det ER med veska?

Den er RØD, får vi vite.

Nuvel. Men sånn ellers da? Er den gullforgylt inni eller belagt av hundre millioner diamanter. Sinnsykt dyr???
"Neeei? Jeg har fått den. Helt gratis hos en venninne", sier Shiney.
"Hun sa den var veldig Shiney", legger hun til med verdens største glis.

Og slik går det altså til at Assisterende Direktør Mannen, nokså overgitt, tar en rød PC-veske ned på gutterommene for å prøve den på to ulike PC-er, for å finne rette "PC-størrelsen".

-Den kan ikke være større enn 14 tommer, sier han når han kommer opp, fortsatt lettere sjokkert over det merkelig oppdraget.
- Hæ?? Tommer? Hva betyr det, spør Shiney.

Så setter de seg foran datamaskinen på jakt etter en "teknisk duppedings", for alt i verden ikke større enn 14 tommer. Der sitter de en god stund, Shiney trommer utålmodig med kredittkortet, og syns det var da i overkant vanskelig å bestille sånn "teknisk duppedings" på nettet. Det er liksom mye lettere med sko..... Ganske så kjedelig med alle de tekniske duppedings-detaljene er det også. Bare ved EN anledning bli hun jøger og bryter ut i vill jubel:

"Yeaaaah. Den er jo rød!!! La oss bestille en i sånn derre tommer-størrelse!!!! "

Og slik gikk det til at PC'en matchet veska.

Vi gratulerer!

Vårens vakreste sammenbrudd

Jeg sitter der, ganske så lettkledd på altanen. Med en god bok som ikke blir spesielt mye lest i og en kopp kaffe. Solen varmer godt, jeg hører barnelatter fra nabolaget og måkeskrik fra havet. Det er søndag og vår.

Livet er herlig!

Sånn sitter jeg i sikkert fem minutter. Kanskje til og med syv. Så hører jeg det. Måkeskrikene og barnelatter kommer i bakgrunnen for en annen lyd der ute.

Svisj-svisj! Svisj-svisj!

Besluttsomt og taktfullt. Naboen er ute og raker hagen. Pokker også!!! Det var den søndagsroen!

Jeg kniper igjen øynene, i ren trass. Tenker, at DETTE er dagen da jeg skal sitte helt stille og gjøre ingenting. Det må da for svarte la seg gjøre! Det har vært en lang og slitsom uke. Alle trenger hvile, selv Lykkelica. Mann og unger er borte, huset er stille, ingen maser.... Sist du satt i ro var i 1984....
Lykkelica skal sitte stille, Lykkelica skal sitte stille......

Lurer på hvordan blomsterbedene ser ut? Tenk på alle de stakkers søte små staudene som fortvilt prøver å komme seg opp i solen, men som blir hindret av et tykt lag med løv og greiner. De har sikkert ikke godt av å ligge der.

Og syrin-buskene. De skulle jo vært klipt for lenge siden. Nå har de trolig begynt å spire, og da er jeg offisielt for sent ute.

Nå er hele nabolaget ute og steller i hagen. Og så??? Jeg kan vel sitte stille, selv om alle andre jobber? Det er snart 17. mai.  Det var da innmari hvor godt den der rakingen høres. Eldstemann har bursdag neste helg. Blir det godt vær kan det jo være fint å sitte ute. Og da SER DET JO IKKE UT rundt omkring.

Oh my God, jeg er INNMARI sent ute med å stelle i hagen! Hva sitter jeg her for?

Og før jeg vet ordet av det står jeg på hodet oppi et blomsterbed. Eitrende forbanna på våren, blomsterbed, og manglende evne til å sitte stille i mer enn syv minutter.

Hva pokker er det her slags skapning? Er det en staude eller ugress? Hva var det jeg planta her i fjor da? Hvorfor kan jeg aldri lære meg å merke de svartens staudene?? Æsj, det er sikkert ugress! Jeg tar hele dritten.

Å shit der var det en makk! En feit en. Whhæææææ! Forsvinn! Forsvinn!

Så, så, husk makkene er våre venner. De gjør jorda god. Bare la den krype ned i jorda igjen.

De er ekkel, ekkel, ekkel!!!

Pustepause. Jeg står i sola og skuler på blomsterbedet. Lurer på hvor mange meter langt det er. Hundre kanskje? Og hvor mange makk pr meter? Trillion kanskje? Vel, påan igjen!

Hva pokker er det her slags skapning? Er det en staude eller ugress? Åh, what the heck, jeg fjerner hele dritten. Åhhhhh, hvorfor har jeg egentlig blomsterbed? Jeg hater jo å luke! Det nytter jo dessuten ikke, om to uker er det like ille igjen. Hvorfor har jeg ikke krukker i stedet? Krukker på krukker, med nydelige roser. For en genial ide! Går det an å legge asfalt i dette svartens blomsterbedet??

Hva gjemmer seg under denne løvhaugen her, skal tro? Å SHIT! Der var det en hel edderkopp-koloni!!! Whæææææ! Få de bort, få de bort! Kom det noen over på meg?

Å shit, å shit, å shit!!!

OK, nå ser alle naboene rart på meg. Det får de bare gjøre. Jeg kan være avbalansert og elegant en annen føkkings dag!

Hva pokker er det her slags skapning? Er det en staude eller ugress? De ser jo klin like ut! Burde jeg hente staudeboka jeg slett ikke har, og finne det ut? Neppe. Jeg fjerner hele ruklet.

Fem timer senere:

Hvor pokker er det blitt av alle staudene mine?

Ok, så ble det ikke en avslappende dag i solveggen, men mer det årlige vår-sammenbruddet.

Ok, så fikk ikke alle staudene komme opp i sola, men møtte i stedet sitt endelik i form av en illsint krølltopp iført skumle gummihansker.

Men! Blomsterbedene er rensket og klare for utplanting av vakre sommerblomster. Og en og annen staude....

Men det får bli en annen dag........