mandag 7. juli 2014

Mann går under

Det er siste dag i ferien. Det kan ha vært den utløsende årsaken. Det er 35 varmegrader, og slik har det vært i en hel del dager. Det er meget mulig det hadde en viss innflytelse på situasjonen. Og kilder nært mannen, hovedpersonen i denne historien som er based on an almost untrue story, hevder å mene at dager, ja sågar uker med stillestittende men likevel forunderlig aktivt drikke/ete-gilde trolig er den aller aller mest utløstende faktoren av alle faktorer som kan utløse saker og ting.


Uansett: Nå ligger den tidligere nevnte mannen  på en solseng ved et basseng et sted det er veldig varmt sammen med en skokk med mennesker som riktignok er familiemedlemmer hele gjengen, men en skokk likefullt. Og mannen er i temmelig dårlig humør. For ved siden av dette bassenget og skokken står det flere høye trær. Og i ett av disse trærne sitter det en enslig gresshoppe og holder et helsikes liv. 

De andre rundt bassenget hører også denne gresshoppa, men ingen hører den som mannen. Ingen. Han har studert den lyden inngående nå, i flere timer. Han er på samme side i boka som han var for en time siden, på grunn av den lyden, ja han har til og med begynt på en og samme setning i boka flere hundre ganger, men så overtar den irriterende skvike-lyden når den forbaskede gresshoppa gnikker de skranglete bena sammen for en million og fjørtiende gang, og det blir umulig å forstå et kvidder av det som stod i første del av setningen, og så er det på an igjen. 
Ølen han hentet seg er blitt varm for POKKER, for hver gang han skal ta seg en avkjølende slurk, så blir han INNVADERT av skvike-skvike-skvike-skvike, så himla HØYT at man skulle tro djevelskapen satt inni øret og ikke høyt oppe i det treet.

Og det er DA mannen går til angrep.

Eller han reiser seg i hvert fall, temmelig brått og temmelig bestemt. Og masjerer sinna bort til treet og klapper hardt i hendene og PEKER opp mot kreket i treet, eller omtrent der kreket lager lyd.

-DU! Holder! Kjeft! NÅ, roper mannen, så skokken skvetter ved bassenget. 

Skvike-skvike-skvike-skvike-skvike sier gresshoppa uforstyrret. 

Lenge står mannen der og bare peker i lufta, som om ild på magisk vis sprutet ut av den dirrende pekefingeren. Men verden er jo aldri slik som i tegneseriebladene til mannen, den ER jo ikke det. 

Skvike-skvike-skvike-skvike-skvike sier gresshoppa uforstyrret. 

- GREIT! sier mannen og tramper med bestemte skritt rundt i hagen, illrød i toppen. Så samler han noen skikkelig svære kongler.  

- JEG ADVARTE  DEG, roper han, tar tilfart og kaster en kongle opp i treet. Men treffer bare stillestående luft som nå trolig holder 38 varmegrader. 

Når mannen har kastet tyve- tredve  kongler, når han har kastet seg søkksvett og avbala, ja han har sågar kastet slik at solbrillene står på tvers i det illsinte ansiktet, og likevel eller til tross for eller fordi han bare har sneiet trestammen en eneste gang, og fordi gresshoppa LIKEVEL gnisset uforstyrret videre, ja da tramper mannen bort fra treet. Han går tre runder rundt solsenga si. Kaster illsinte blikk på et medlem i skokken som ler altfor høyt. Skuler på boka og ølen som er i ferd med å nå kokepunktet.

Skvike-skvike-skvike-skvike-skvike sier gresshoppa uforstyrret. 

- Det er f..... steike meg GREIT, roper mannen og tramper avgårde igjen, bak badehuset. Så kommer det noe rabalder og leven som nesten, men bare nestem  drukner skvike-skvike-skvike-bråket til gresshoppa, og så med ett, kommer mannen LØPENDE ut fra bak badehuset med en gul vannslange mens han brøler noe uforståelig, og retter vannstrålene opp mot treet og peiver rundt som om hele verden er i brann og han må slukke den, og slik er det jo egentlig også, HELE VERDEN ER I BRANN!

Bare det at det er så som så med vanntrykket i dette landet generelt og i den gule vannslangen spesielt, så strålen går i en flau bue, treffer kvart opp på stammen og mannen i hodet.

Skvike-hihi-skvike-hihi-skvike-hihi sier gresshoppa uforstyrret. Og nå ler medlemmet i skokken så hun nesten triller av solsenga og lurer på om mannen OGSÅ kan høre at det høres ut som om gresshoppa nå LER?

Men mannen kan ikke høre noe som helst. For mannen går under.  Og etter at han har gått under en stund så tusler han inn i huset hvor han blir uforholdsmessig lenge.

Og akkurat i det han slamrer døren igjen syns gresshoppa at det er nok gnikking og gnuing for i dag. Og legger seg til å sove der i treet, i en stillhet som legger seg som et fløyelsteppe over bassengområdet.