Vi skal til byen og lete etter ny lenestol, Mannen og jeg. Mannen har vært på fest og har det bare sånn passe bra, er bare sånn passe fornøyd med dagens oppdrag og er bare sånn passe edru, så jeg må kjøre. Han sitter der i passasjersetet og ser malplassert og betuttet ut.
- Kanskje vi skal ta med hengeren, foreslår han.
- Hengeren? Hvorfor det?
- Nei, du vet. I fall vi faktisk finner en lenestol. Og den er på lager.
- Nei , men det er jo ingen som har møbler på lager i dag.
- Å det har da hendt.
- Nei, det finner jeg veldig usannsynlig.
- Men i fall?
- Nei, det orker jeg ikke.
Mannen ser på meg, Jeg starter bare å kjøre, jeg. Mannen ser sånn veldig nøye på meg.
- Hvorfor kan vi ikke bare ta med hengeren? sier han sakte.
-Nei, men for SVARTE GRØNNE da! Gi deg nå med den hengeren.
- Ja, men...
- Jeg orker vel ikke drasse med meg den svartens hengeren til byen nå. På en lørdag og alt. I trafikk-kaos.
- Du KAN ikke kjøre med henger du?
- Kan og kan. Jeg orker ikke.
- Du har aldri kjørt med henger, har du vel? Aldri rygget med henger?
Jeg er opptatt med å kjøre bil og syns Mannen er i overkant snakkesalig til å være såpass fyllesjuk. Han rister på hodet på en sånn utrolig irriterende oppgitt måte.
- Jeg forstår ikke at du ikke liker å ta sånne utfordringer. At du bare går gjennom livet uten å kjøre med henger.
- Men hva MENER du? Jeg har vel for svarte utfordringer nok i livet? Jeg trenger vel ikke kjøre rundt på en henger for å kjenne at livet puster meg i nakken.
- Hvilke utfordringer har du?
- Skrive en føkkings bok for eksempel.
- Det er jo lett!
- DET ER DET VEL IKKE!!!
- Nei. Men jeg mener at det gjør jo DU lett.
- DET GJØR JEG VEL IKKE LETT!
- Du har jo allerede gjort det!
- DET HAR JEG VEL IKKE!! Jeg er jo ikke ferdig! Hvis du ikke har fått det med deg.
Vi kjører i stillhet.
- Ser du at sola er hvit i dag? Ikke gul? Ser du det diset som henger rundt sola over fjellet der? sier jeg.
Mannen ser uinteressert på den hvite sola.
- Ja?
- Beskriv det lyset.
Mannen blir tom i blikket.
- Hva mener du?
- Jeg mener, hvordan beskriver man det helt spesielle gjennomsiktige slørete lyset der? Hva det gjør med fjellet? Skogen? Asfalten?
- Nei, det vet vel ikke JEG.
- Nei nettopp. Sånne ting baler jeg med.
Mannen ser på den hvite sola. Og på meg.
- Skjønner bare ikke hvorfor vi ikke kunne ta med hengeren, sier han.
Tre timer senere. Uhorvelig mange møbelforretninger senere. Vi har kjøpt lenestol. Den hadde de faktisk på lager. Mannen står og jokker den inn i bagasjerommet på bilen. Han jokker seg svett og mellombar.
- Går det? spør jeg
- Hrmf, sier mannen.
- Hva sa du?
- Jeg sa at du skulle være stille.
- Jeg tror det kommer til å gå akkurat.
Det kommer bare pustelyder. Og stygge ord.
Det går akkurat.
- Ser du? Det gikk jo LETT, jo! Tvitt for å sitte i den først, sier jeg.
- Det, kjære. Det kan du bare GLEMME, sier Mannen og napper bilnøklene fra meg.
- Surpomp, sier jeg.
