Det skal ikke bli noe stress. Jeg skal ikke kaste bort tida på ting som ikke betyr noe. Det eneste som betyr noe i adventa er det som skapet julestemning hos meg og mine. Og hva er det som skaper julestemning, tenker jeg og tar min andre kopp kaffe, kjenner at den virker og at natta har vært god.
Jo, stjerne i vinduet. Adventstund. Adventskalender. Pepperkakebaking. Venner på julekvelds. Gløgg.
Dette er små overkommelige koselige gjøremål, ikkeno stress med det.
"Og julegardinene på soverommet vårt, mamma", sier guttene bestemt.
"Åh? Eh, sikker? Er ikke de der nissegardina blitt for barnslig for store gutter som dere?" sier jeg forsiktig og svelger kaffen pittelitt feil.
"Mamma. Ikke prøv deg. Nissegardinene skal opp" sier guttene.
Okei da, utskifting av åtte lengder gardiner er LITT stress. Men det er også det eneste stresset jeg akter i foreta meg denne desember. Ikke ET skap skal ryddes. Ikke EN kjøkkenskuff sorteres. Det finnes ingen julestemning bakerst i mitt fettbefengte krydderskap, nemlig.
Det blir ikke aktuelt i måneskinn! Banna bein.
Det tikker inn en nokså desperat melding fra min venninne Wonderwoman, hun med tre barn, hund, fulltidsjobb, masterstudium, og som likervel rekker å trene fire ganger i uka. Hun står i rot til de smekre hoftene sine og snakker om små overkommelige mål. Tommelen-opp-tegn og greier. Vi plundrer litt om denne føkkings adventstida, stresset vi i HVERTFALL ikke skal kjenne på kroppen i år, hva som er viktig her i livet, friske barn, ja dere vet...
Jeg bestemmer meg for å ta de hersens julegardinene først og skrider inn på minstemanns rom.
Og står til knes i rot. Det er ikke mulig å komme i nærheten av verken vinduer, julegardiner eller nisser. Jeg rygger, trør på en spiss legobit, hinker rundt på en fot mens jeg sier UTROLIG stygge ting, snubler i en radiostyrt bil og tryner så kort jeg er.
Det tikker inn en melding fra Wonderwoman. Hun snakker fortsatt om små overkommelige mål. Jeg ligger der på gulvet og forbanner hele dritten, mens jeg sender et svar om hvor koselig det skal bli på adventstunden i kveld.......
En og en halv time senere. ( Jeg tuller ikke) Rommet er ryddet og jeg er stressa. En ny melding fra Wonderwoman tikker inn. Det er hysterisk morsomme bilder av hvordan det ser ut i kjøkkenskapene hennes. "Se så flink vi er til å stable matbokser!" skriver hun med tommelen-opp-tegn og sender bilder av et matboks-helvete som er i ferd med å sprenge et Norema-kjøkken av høyeste kvalitet. Jeg ler så jeg griner og åpner klesskapet for å finne julegardinene.
Og blir fysisk angrepet av innholdet i skapet.
Det er nemlig minstemanns utkledningskap, et skap han fritt har fått regjert i siden jeg la inn julegardinene i fjor. Resultatet er at jeg får et lasersverd, en bjørnedrakt og en Darth Wader-maske i pannebrasken og solar pleksus.
Jeg bruker noe tid på å rulle rundt på gulvet mens jeg grisebanker bjørnedrakten, og enda mer tid på rydde skapet.
Men altså. Heretter. I år skal det bli annerledes. Ikkeno stress. Banna bein.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar