Malta 12 points

This is the vote from the norwegian jury....

Hva visste vi om Malta før vi reiste? Vel, her er jeg redd mine egne kunnskaper begrenset seg til et og annet uforglemmelig og forglemmelig Grand Prix-innslag og min kjæres beskrivelse av hans møte med Malta da han som 16-åring gikk i land fra skoleskipet Christian Radic, med alle sansene tykt utenpå huden, slik man gjerne har som 16-åring. Her er det noen trange smug, noen pizza-biter og noen hvitvin-glass som for alltid har satt sine spor.

Ellers visste jeg jo at det var et bittelite land på en bitteliten øy, nesten tøffelavstand mellom det meste (dette viser seg å være en ørliten overdrivelse, men til land å være er det oppsiktsvekkende lite) og varmt (dette kan bekreftes, takk gud for at vi bare er her på forsommeren)

Ja, og så mange som har kriget og herjet for å få makt over dette lille kommaet i middelhavet, så MÅTTE det jo være en usedvanlig perle. De utallige krigene har satt sine spor i form av usedvanlig mange borger, festninger og vakttårn.

Og en usedvanlig liten perle, det ER det.

Her har vi vakre bukter og viker, med fargerike fiskebåter og romantiske kjølende steder under parasoller.

Her er det blomster så fargesterke og frodige at man må ta på dem for å kjenne om de er ekte. Ugresshagen hjemme falmer i sammenligning, kan man si.

Men det mest karakteristiske med Malta er at det er så innmari TETT. Hus på hus på hus, i stramme rekker,oppå hverandre og ved siden av hverandre, i bakker og knauser, på hver en liten flekk. Hvor den ene byen slutter og den andre begynner er jammen ikke godt å si.

Og med alle husene kommer alle de vakre, fargesterke og veldig typiske maltisiske vinduene, eller karnappene, eller balkongene eller hva det nå er.

Vi spekulerer på hva funksjonen deres er, sånn rent bortsett fra å være usigelig vakker selvfølgelig. Kan det ha vært en dyd av nødvendighet med slike utstikkere for å få utsyn i trange gater?

Det åndelige er aldri langt unna på Malta og vi syns det er både rett og rimelig at vi oppsøker alle barns skytsengel , den hellige Lady Bambina, i en utrolig vakker kirke på en klippe i fjellbyen Mellieha. Et bilde av den hellige damen malt direkte på grotteveggen og en statue vi aldri fant, valfartes av mennesker som vil ha barna sine velsignet eller bedt for. På veggene i kirken henger det tett i tett med bilder og barneklær og gjenstander som er sendt til kirken som takk for hjelpen. Og det er rørende å se den æresfrykten mine søte små viser når de setter seg ned foran veggmaleriet i den lille kirken og kjenner på stillheten og hvisker: "Mamma, her vil jeg være litt til".

Og ellers er Malta snille og late ettermiddager mens de søte små (som ikke er så små lengre) hviler ut med film på rommet, mens de søte voksne (som ikke alltid er så voksen) hviler ut med vakre solnedganger på balkongen.

Vi tror vi blir her litt til.