mandag 27. juni 2011

Flørten

Han har slik en ro over seg. Jeg er et lett bytte. Et pledd, noen stearinlys, selv midt på lyse sommerkvelden. Vissvass på tv. Mr. potetochips i den ene armkroken. Og han i den andre.

Det kan hende vi har hatt det travelt før på dagen. Sannsynligheten er stor for det. Sånn har det blitt. Men så går vi mot kvelden og han begynner å hviske små ord i øret mitt.

"Vi har all verdens med tid."

"Det er ennå lenge igjen."

"Nå skal du bare ligge her hos meg."

Visst svirrer de rundt, de andre. Med hektiske fjes og løfter om all slags action. Bling Bling og glitter og stas.

Men han. Han kan bare lokke med ro. Her er det ingenting som skal rekkes. Ingenting som er åpent. Bare masse med tid.

Han var ikke like attraktiv før. Han var faktisk kjedelig. Ordinær. Han kom med kjøttkaker i brun saus og rød gele med vaniljekrem. Han dro meg med ut på turer, og jeg var faktisk ikke interessert i den fordømrade naturen og alle pip-pippene som vissnok skulle gjøre ting med meg.

Jeg ville helst ligge i fred, på rommet, med vinduet igjen, slik at den pokkers mygga ikke kom inn. Og vente. På de andre.

Jeg har vel blitt gammel. Eller klok. For nå når han ligger der ved siden av meg og Mr. Potatochips, og hvisker i øret mitt, så er han den aller beste.

Jeg elsker Søndagen. Jeg har lært meg å elske Søndagen.

Men jeg er jo bare et menneske. Bare en kvinne som ligger der og tror på at det er masse med tid igjen. Ubeskyttet og forsvarsløs.
Og før jeg vet ordet av det har Mandagen omfavnet meg bakfra, kysset meg i halsgropa og lovet meg saker og ting.

Og Søndagen ser på meg med sørgmodige øyne. Han har opplevd det før. Jeg er som de andre.

Så Søndagen drar og etterlater bare et kjært minne. Og Mandagen tar over, som regel på en ganske brautende og hektisk måte. Ingen lokking og lirking. Ingen subtile kjærtegn. Rett i sikringsboksen.

Men i dag la Mandagen om strategien. Den kom med blankstille hav, grilling av høyst usunn middag fullstendig rensket for næringstoffer, og flere timer med sol som varmet både her og der. Mandagen flørtet og elget seg innpå, og mente jeg burde glemme.

Og jeg er jo bare et menneske.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar