søndag 1. mai 2011

Vårens vakreste sammenbrudd

Jeg sitter der, ganske så lettkledd på altanen. Med en god bok som ikke blir spesielt mye lest i og en kopp kaffe. Solen varmer godt, jeg hører barnelatter fra nabolaget og måkeskrik fra havet. Det er søndag og vår.

Livet er herlig!


Sånn sitter jeg i sikkert fem minutter. Kanskje til og med syv. Så hører jeg det. Måkeskrikene og barnelatter kommer i bakgrunnen for en annen lyd der ute.

Svisj-svisj! Svisj-svisj!

Besluttsomt og taktfullt. Naboen er ute og raker hagen. Pokker også!!! Det var den søndagsroen!

Jeg kniper igjen øynene, i ren trass. Tenker, at DETTE er dagen da jeg skal sitte helt stille og gjøre ingenting. Det må da for svarte la seg gjøre! Det har vært en lang og slitsom uke. Alle trenger hvile, selv Lykkelica. Mann og unger er borte, huset er stille, ingen maser.... Sist du satt i ro var i 1984....
Lykkelica skal sitte stille, Lykkelica skal sitte stille......

Lurer på hvordan blomsterbedene ser ut? Tenk på alle de stakkers søte små staudene som fortvilt prøver å komme seg opp i solen, men som blir hindret av et tykt lag med løv og greiner. De har sikkert ikke godt av å ligge der.

Og syrin-buskene. De skulle jo vært klipt for lenge siden. Nå har de trolig begynt å spire, og da er jeg offisielt for sent ute.

Nå er hele nabolaget ute og steller i hagen. Og så??? Jeg kan vel sitte stille, selv om alle andre jobber? Det er snart 17. mai.  Det var da innmari hvor godt den der rakingen høres. Eldstemann har bursdag neste helg. Blir det godt vær kan det jo være fint å sitte ute. Og da SER DET JO IKKE UT rundt omkring.

Oh my God, jeg er INNMARI sent ute med å stelle i hagen! Hva sitter jeg her for?

Og før jeg vet ordet av det står jeg på hodet oppi et blomsterbed. Eitrende forbanna på våren, blomsterbed, og manglende evne til å sitte stille i mer enn syv minutter.

Hva pokker er det her slags skapning? Er det en staude eller ugress? Hva var det jeg planta her i fjor da? Hvorfor kan jeg aldri lære meg å merke de svartens staudene?? Æsj, det er sikkert ugress! Jeg tar hele dritten.

Å shit der var det en makk! En feit en. Whhæææææ! Forsvinn! Forsvinn!

Så, så, husk makkene er våre venner. De gjør jorda god. Bare la den krype ned i jorda igjen.

De er ekkel, ekkel, ekkel!!!

Pustepause. Jeg står i sola og skuler på blomsterbedet. Lurer på hvor mange meter langt det er. Hundre kanskje? Og hvor mange makk pr meter? Trillion kanskje? Vel, påan igjen!




Hva pokker er det her slags skapning? Er det en staude eller ugress? Åh, what the heck, jeg fjerner hele dritten. Åhhhhh, hvorfor har jeg egentlig blomsterbed? Jeg hater jo å luke! Det nytter jo dessuten ikke, om to uker er det like ille igjen. Hvorfor har jeg ikke krukker i stedet? Krukker på krukker, med nydelige roser. For en genial ide! Går det an å legge asfalt i dette svartens blomsterbedet??

Hva gjemmer seg under denne løvhaugen her, skal tro? Å SHIT! Der var det en hel edderkopp-koloni!!! Whæææææ! Få de bort, få de bort! Kom det noen over på meg?

Å shit, å shit, å shit!!!

OK, nå ser alle naboene rart på meg. Det får de bare gjøre. Jeg kan være avbalansert og elegant en annen føkkings dag!

Hva pokker er det her slags skapning? Er det en staude eller ugress? De ser jo klin like ut! Burde jeg hente staudeboka jeg slett ikke har, og finne det ut? Neppe. Jeg fjerner hele ruklet.

Fem timer senere:

Hvor pokker er det blitt av alle staudene mine?

Ok, så ble det ikke en avslappende dag i solveggen, men mer det årlige vår-sammenbruddet.

Ok, så fikk ikke alle staudene komme opp i sola, men møtte i stedet sitt endelik i form av en illsint krølltopp iført skumle gummihansker.

Men! Blomsterbedene er rensket og klare for utplanting av vakre sommerblomster. Og en og annen staude....



Men det får bli en annen dag........

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar