Lykke.
Dette skal jo tross alt være en blogg om "lykke, magi og tanker" og det er selvfølgelig ikke tilfeldig at jeg heter Lykkelica. (Det er ingenting som er tilfeldig, men det får vi ta en annen gang.)
Er du lykkelig? Svar fort, uten å tenke deg om!
Mange finner det veldig enkelt å svare umiddelbart ja eller nei. Selv svarte jeg JA så det sang i hjertet mitt.
Fint. Lykkelica er lykkelig. Da er det vel ikke noe mer å mase etter da?
Likevel maser Lykkelica innmari mye med dette. Eller stresser. Eller jager.
Mer lykke. Hvis bare, om atte, SÅ! Da skal det skje!
Hvis jeg bare vinner i lotto....
Hvis jeg bare får kloa i drømmetomta mi......
Hvis jeg bare får utgitt en føkkings bestselger.......
Hvis jeg bare får unna disse greiene på jobb......
Hvis jeg bare får vaska huset.......
Sånn holder jeg på. Dag ut og dag inn. Et hestehode foran, i full fart, planlegger jeg min egen lykke.
Det skal altså bli så deilig når jeg endelig kommer i mål.....
Men, var det ikke sånn at jeg var i mål? Eller er jeg kanskje muligens ikke lykkelig NOK?
Her måtte det mye grubling til, og ikke så rent få timer i meditasjon.
Hva er det som gjør meg lykkelig? Hva er HELT avgjørende for at Lykkelica skal smile og sprudle?
Det første som kom opp var selvfølgelig ungene. De troner alene øverst på lista, i all evighet.
Det viste seg også at assisterende direktør Mannen har en viss innvirkning på Lykkelicas lykke, men dette faktum må holdes strengt hemmelig og kan IKKE brukes i forhandlingsøyemed.
Hva mer da?
Skrive. Lykkelica simpelten MÅ skrive. Sånn er det bare.
Spre glede. Hvis jeg ikke klarer å lokke fram smilet hos noen i løpet av en dag, ja da sliter jeg. Jeg kan bli så frustert av å se fremmede sure (ulykkelige?) mennesker på gata eller på flyet, at jeg må beherske meg for å ikke gå bort til dem og kile dem under haka. Og sånn gjør man jo ikke med fremmede mennesker. Eller ????
En del materielle ting. Det er muligens ikke stuerent å innrømme det, men jeg er faktisk avhengig av et tak over hodet, mat på bordet og sko på beina for føle lykke.
Og de skoa bør egentlig være temmelig kule, når jeg tenker meg om. Ja, og så noen kroner på kontoen til dilldall. Sånn er det bare.
Penger gjør meg ikke lykkelig alene, men mangel på penger gjør meg ulykkelig.
Være i vekst. Stagnasjon er en dødare for Lykkelicas lykke.
Vite at jeg er en del av noe større. Her kommer den åndelige delen av meg inn og den vidunderlige magien. Jeg har tilbrakt deler av livet mitt uten å vite dette. Jeg var IKKE lykkelig.
Når jeg ser på disse punktene så er det jo bare å konkludere med at jeg har alt. ALT!!! O lykke!
Hva er det da jeg stresser med?
Nå skal jeg ikke ta hele sjelegranskinga mi her og nå, det kan komme til å gjøre dere helt ulykkelig. Men etter en grundig gjennomgang viste det seg at veldig mye av det som gjorde meg stressa, var ting som lå utenfor meg selv. Ting som jeg trodde ville gjøre andre enn meg selv lykkelig.
De stressmomentene tar jeg nå rett og slett ut av regnestykket.
Det som ble igjen skyldes min trangt til vekst. Klare mer, få til mer, lære mer. Og nå vet jeg jo at det må til for at jeg skal føle lykke.
Så de beholder jeg!
Ha en BEVISST lykkelig dag!
Setningen Penger gjør meg ikke lykkelig alene, men mangel på penger gjør meg ulykkelig var veldig deilig å lese, for det setter ord på akkurat sånn ihvertfall jeg har det. Jeg har penger til alt det nødvendige, men ikke noe til overs, og du beskrev det helt perfekt med den setningen!
SvarSlett