onsdag 3. november 2010

Morgenstund med en sånn der ungdom

I en alder av 17 år ble jeg den heldige vinner av en atpåklatt i familien. Lilleprinsesse slæsh Lillesøs kom til verden og hun skjønte med en gang at hun var universets midtpunkt.

Siden har hun snurret meg rundt lillefingeren.

Nå speklurer jeg på om det muligens har skjedd en liten feilkobling mellom hennes tidsregning og min tidsregning. Kan det være at vi lever i parallelle univers? Sånn tidsmessig?

Sånn som i morges for eksempel. Lykkelica er på besøk hos Lillesøs ute i den store verden. Lillesøs er veldig student. Det ser man for eksempel på størrelsen på oppvasken. Lykkelica er ikke bare på besøk hos lilleprinsessa, hun er også viktig karrierekvinne....eller i hvertfall karrierekvinne. Og skal opp neste dag i viktig møte.

Lykkelica forteller lilleskatten at hun bør være et visst sted i den store verden kl 8. Lillesøs syns det virker som en utmerket ide, og skal jammen være med storesøs på bussen i dette ukjente landskapet, og på den måten komme oppsiktsvekkende tidlig inn inn på lesesalen.

Det storesøs ikke vet er at Lillesøs aldri har vært oppe før kl 8. Noen sinne. Det har nok hendt hun har gått og lagt seg kl 8. Men det er noe helt annet enn å stå opp.

Følgende skjer:

Kl 06:45: Lykkelica står opp og dusjer

Kl 07:15 Lykkelica vekker Lillesøs. Det kommer merkelige grynt fra senga.

Kl 07:20 Lykkelica fører en samtale med Lillesøs, som blant annet dreier seg om hva klokka er og sånn. Lillesøs svarer og virker ved sans og samling.

Kl 07:30: Lykkelica fisker fram en kaffekopp fra en haug med oppvask, vasker den og drikker kaffe. I sidesynet registrer hun at et uvær av et menneske har gått inn på badet. Dette må være lilleprinsessa, men lilleprinsessa er svært ulik seg selv denne morgenen.
"Hun skal vel ikke dusje da siden vi ha så dårlig tid", tenker Lykkelica. Kanskje studenter bare skvetter vann i ansikter og drar? Muligens bruker de sågar tørrshampo også. Hvem vet??? Verden er i ferd med å bli et forunderlig sted.

Kl 07:40 Lykkelica registrerer til sin store skrekk at noen er i dusjen. Fem minutter før bussen går.

Og der blir lilleprinsessa i en time.

Lykkelica er fanget. I en studentleilighet på ukjent sted, med et busstopp til den store verden på ukjent sted.

Passe laidback kommer hun ut fra badet en time etter og blir møtt av et hysterisk kvinnfolk som står og kaver med armene og stotrer noe om klokka.

- Hæ? Er klokka over halv ni? Hvordan skjedde det liksom???

Parallelle univers. Det kan ikke være noen annen forklaring.

Etter dette skjer det mye i et forrykende tempo. Sko fyker veggimellom, risengrynsgrøt blir hevet i sekken ( Ikke spør, tror det har noe med studentlivet å gjøre), og etter en liten leteaksjon etter nøkler og andre nødvendigheter er vi ute.

I pissregn.

- Busstoppet er vel like ved? spør Lykkelica
- Eh....Vi har dårlig tid, sier Lillesøs.

Dårlig tegn. Svært dårlig tegn.

Dermed starter en løpetur gjennom skog og mark. Jeg tuller ikke.  Over stein og tuer, gjennom granskog og myrer belagt av kilometer med sleipglatte plankestier. Lillesøs må ha i hvert fall 30 cm lengre ben enn Lykkelica, for hun går litt hurtig, og Lykkelica småløper. Småtripper. På en veldig uelegant måte i litt for glatte sko og med veska dinglende skogimellom. Holder på å gå på ræva så det synger etter, men tar seg inn igjen. Nok en gang på en ganske uelegant måte.

Avbala og svett rekker vi bussen med et nødskrik.

Et nødskrik som kommer dypt nede fra Lykkelicas strupe.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar