Lykkelicas tabber del 1

Jeg har det med å drite meg ut. Det er rett og slett en ganske lei uvane jeg har.

Nå er det selvsagt verre uvaner man kan ha. Trøstespising for eksempel. DET er en lei uvane det! Hei, vent litt.... skal tro om jeg ikke har den uvanen også????

Nok om det. La meg presentere Lykkelicas Topp 5 tabbeliste.

5. Jeg tror vi begynner med den første jeg kan huske og som fortsatt kan få meg til å rødme bare ved tanken. Jeg var nok ikke mer enn åtte-ni år. Vi bodde i en leilighet tett ved siden av stedets aller hippeste diskotek. Hver onsdag, fredag og lørdag stod det horder av ungdommer i nyinnkjøpte 501 og selvlysende sokker i kø rett utenfor stuevinduet, mens de ventet på å få slippe inn på diskoteket for å kline i krokene. En mørk slik kveld var jeg alene hjemme. Fikk plutselig behov for å leke superstjerne (Det behovet dukker pussig nok fortsatt opp fra tid til annen, men det får vi ta i et annet blogginnlegg).

Så jeg trakk for mammas nye gardiner, stæsja meg opp i mammas fineste kjole, fant fram hårbørsten slæsh mikrofonen og peisa på ABBA på stereoanlegget (Husker dere stereoanlegg???) Tror det var føkkings Dansing Queen hvis jeg ikke husker feil. Og gjett om jeg var Dansing Queen!!

Jeg foretok piruetter, tiløp til spagat og høye kneløft over en lav sko.

 Idet sangen døde ut og lille frøken Lykkelica la fra seg børsten slæsh mikrofonen for å bytte plate (husker dere plater???), hørte jeg det.

Hvinende latterbrøl fra mennesker i sitt beste stemmeskifte.

Jeg kastet et blikk mot stuevinduene. Og innså at mammas nyinnkjøpte gardiner var en anelse kortere enn de forrige. Så det var ganske store sprekker som ga fritt innsyn til Lykkelicas svanedans.

I hagen stod det et trettitalls kvisete tenåringer, tvekroket av latter.

Jeg vil fortsatt DAUE bare jeg tenker på det. Snakk om sosialt selvmord. Ikke rart jeg ikke fikk meg type på et halvt århundre.

Men nok om det.

4. Her skal vi til en nyere dato igjen. For mens noen vokser uvaner av seg, har min leie tendens til å drite seg ut vedvart. Hurra liksom!
Jeg hadde vært hos den berømmelige stand-up tannlegen og foretatt min første og eneste rotfylling. Jeg var av i kjevene og bedøvd i halve trynet, men lykkelig over å være i live. Jeg hadde parkert i parkeringsgarasjen og måtte igjennom byens mest trafikkerte handlegate på vei til bilen. Jeg la nok merke til at jeg fikk noen blikk. Og at det var et eller annet klin gærnt i trynet, men det kunne jo like gjerne være det faktum at jeg bare hadde følelse i ett øye og ett nesebor. OG litt av et øre tror jeg.

Men folk stirra.

Så jeg sjekka haka for sikkel. Niks. Jeg sjekka buksa. Ingen glidelås åpen, ingen flenger på flaue steder.

Da jeg omsider kom meg i bilen kastet jeg et blikk på meg selv i speilet. Og der satt Lykkelica med store deler av tunga ut av munnen. Den hadde rett og slett lagt seg mellom tennene og liksom satt seg fast.

Uskikkelige tunge!! Jeg rulla den inn og rulla meg hjem til senga.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å fullføre denne topp fem-lista. Walking down Memory Lane tar på når det gjelder tabber. Skulle ønske jeg heller hadde skrevet om Lykkelicas Topp 5 sitater eller Lykkelicas Topp 5 geniale ideer. Da hadde det nok blitt svung på sakene. Men neida. Jeg valgte altså tabbene.

Vel, Topp 3 kommer i neste blogg-innlegg. Følg med! Følg med!