lørdag 15. mars 2014

Mesterdetektiv Blomquist får viktig oppdrag

Natt til lørdag nokså sent:

- Hallo? Mesterdetektiv Blomquist?
- Ja?
- Forstyrrer jeg?
- Hva? Nei....
- Fint. Jeg tenkte du kanskje var travelt opptatt med å finne utav det med det flyet?
- Flyet?
- Flyet som er spoløst forsvunnet. I løse lufta. Tenk å miste et helt FLY. Deltar du i denne etterforskningen?
- Hæ? Nei! Hvem snakker jeg med?
- Å unnskyld, så uhøflig av meg. Jeg heter Elin Lind og ringer fra Bodø.
- Ja, hei....
-Egentlig heter jeg Elin Åsbakk Lind, men glemmer det hele tiden. Tok pikenavnet tilbake skjønner du. Ellers så blir det så vanskelig å si Elin Lind. Blir liksom elinnnlinn.....linnlinnlinn
- HVA kan jeg hjelpe deg med, Fru Lind?
- Åsbakk Lind. Jo altså. Hvis du ikke er travelt opptatt med det flyet så tenkte jeg at du kanskje kunne ta oppdraget med det forsvunnede sukkeret?
- Det forsvunnede hvafornoe?
- Sukkeret. Ett kilo sukker, for å være helt nøyaktig.
- Du har mistet ett kilo sukker?
- Confirmed.
- Og ønsker at jeg skal finne det?
- Ja. Eller i hvert fall finne ut hva som skjedde. Jeg blir koko av å tenke på det.
- Jo, DET er rimelig åpenbart. Men kan du ikke bare kjøpe et nytt kilo sukker?
- Klart jeg kan. Det har jeg jo gjort mange ganger etter dette, men det er jo ikke det som er poenget. Vi kan ikke leve med at ett kilo sukker bare forsvinner i løse lufta. SÅNN kan vi jo ikke ha det!
-  Jeg er redd jeg ikke helt forstår...
- Hendelsen fant sted på mitt kjøkken i desember i fjor. Jeg skulle bake siden det var hårreisende nært jul og alt. Hadde funnet fram alt. Inkludert en helt ny pakke sukker. Jeg husker jeg hentet den fra matboden og alt, ikke fra kjøkkenskuffen for der var det nemlig tomt. Å nei! tente jeg. Tomt! tenkte jeg. Da håper jeg at jeg har ekstra i matboden. Og det hadde jeg altså.
- Fru Lind, det er midt på natta......
- Å sov du?
- Nei egentlig ikke, men...
- Og du etterforsker ikke det flyet?
- Hør her.....
- Men det er VELDIG VIKTIG å finne utav det med det sukkeret, altså. Så du må høre på MEG! Jeg var alene hjemme. Så skjedde det en rekke hendelser. Jeg bestemte meg for å starte en innsamlingssaksjon.
- En innsamlingssaksjon?
- Ja til Syria. Jeg fikk liksom julefråtsingen langt opp i halsen og kom ikke til å klare å gjøre en eneste juleting før jeg hadde bidratt litt.
(Mesterdetektiv Blomquist sukker høyt)
- Ja, jeg vet. DET ER JO IKKE POENGET.
(Mesterdetektiv Blomquist sukker høyt på nytt)
- I hvert fall. Uansett. Så ble jeg opptatt med andre ting. Og da jeg kom tilbake på kjøkkenet var sukkeret borte.
- Borte?
- Sporløst forsvunnet. I løse luften. Som flyet!
- Hør nå her, Fru Lind. Du har sikkert bare forlagt det sukkeret...
- Jeg har lett OVERALT I skuffer og boder og kjøleskapet og på soverommet  og i fryseren.
- Fryseren?
- Ja i fryseren. Jeg hørte en gang om noen som mistet tanta si. De fant henne i fryseren. Stygg sak, Blomquist. Stygg sak!
-Men i herrens navn da, kvinne....
- Men hva kan ha skjedd? Hva KAN ha skjedd?? Har et spøkelse tatt det? Har det blitt kapra? Forsvunnet inn i en annen dimensjon?
- Jeg kan ikke hjelpe deg med denne saken, Fru Lind.
- Jeg FORSTÅR det bare ikke. Jeg har rotet bort utrolig mye i livet mitt. Nøkler. Muligheter. Tiden. Men ett kilo sukker?
- Jeg legger på nå, Fru Lind.
- Jeg blir koko av å tenke på det.
- God natt, Fru Lind.
- Det er liksom ikke orden på NOE, Blomquist.

Klikk.



2 kommentarer: