Klar beskjed

- Du, maaaaamma?

- Ja, vennen?

- Du vet at jeg syns du er verdens beste mamma, ikke sant?

- Jo, he-he, det er du jo så flink til å si, såe det.....

- Men du vet mammaen til, XX??

- Eh, ja?

- Hun baker hele tiden, hun!

- Åh??

- Ja, hver gang jeg er på besøk der så disker hun opp med vafler og kaker og alle mulige godsaker!

- Å, ja det er jo fint...

- Og hun er ALLTID hjemme

- Jasså???

-  Alltid. Hun er ALDRI ute å reiser sånn som du gjør HELE tiden!

- Å, men jeg reiser vel ikke hele tiden....

- Men du mamma?? Hva er det til middag?

- Øh, eh, nei....?

- Ååå, det er så lenge siden vi har hatt fisk!

- Ja, det....

-Kan ikke vi ha REKER i dag?

- Reker?? Jo, eh, det....

- Men du vet jo at jeg syns du er verden BESTE mamma, ikke sant?

- Hm, ja det...

Og så klemmer han meg og fyker videre i livet sitt. Og Lykkelica sitter betenkt igjen. Kan det virkelig være sånn at det er FORBEDRINGSPOTENSIALE i jobben som mamma?? Hvis jeg gjennomførte en brukerundersøkelse nå, kunne det tenkes at det ikke var toppscore på alle punktene?

Og Lykkelica husker tilbake til barndommen, og hvordan det var å komme hjem fra skola til lukten av nybakt brød. Og undrer på hvordan det kunne gå til ettersom moren min var like hardt arbeidende som meg. Kunne det kanskje være at jeg husker en eneste gang, men at det gjorde sånn inntrykk at det satte varige spor?

Jeg går så over til å tenke på hvor fort tiden går, før jeg har fått sagt "vafler" har begge hjertestenene mine forlatt redet, og har ikke tid til verken klemmer eller å klage på brødskiver til middag.Og da kan jeg jo sitte der med alle de ubakte sjokoladekakene.....

Så Lykkelica tar øyeblikkelig grep. Avspaserer og leker hjemmeværende husmor en hel dag. Klasker pinadø på et par salatblad på matpakken, og guttene gjør STORE øyne. Kysser de avsted på skolen, løper så etter dem med morrahåret til alle kanter, med matpakken jeg har glemt å legge i ranselen. Ikke et vakkert syn i skolegården en tidlig høstdag, men pytt sann!

Hiver meg i bakingen, her skal fryseren fylles og stekt fisk skal det pinadø bli til middag også.

Og da solstrålene kommer hjem noen timer etter, roper de:

"Åh, mamma! Hva er det som lukter så godt???"

Og Lykkelica håper lukten varer lenge. Lenge nok til å sette varige spor.