Pikekyss og idyll

Man kommer hjem fra jobb, sliten som en vaskefille en sen fredags ettermiddag. Huset er mirkauløst fritt for folk, det er helt stille, og det kommer til å være det i timesvis.

Hva gjør Lykkelica?

Går hun og legger seg en høyst fortjent middagslur?
Åh neida!
Tar hun avisa, en kaffe  og legger bena på bordet?
Nope.
Tar hun seg et avstressende bad eller et glass vin?
No way!

Lykkelica har åpenbart en skrue løs, eventuelt en diagnose, for hun finner ut at hun skal BAKE.

Har hun lyst til å bake?
Ikke nevneverdig.
Er det lurt å bake i denne tilstanden?
Absolutt ikke.

Lykkelica husker at hun i sin barndom fikk store søte Pikekyss i julegave hos en venninne. Rosa og mintgrønne var de. Pakket inn cellofan med sløyfe rundt.
Veldig idyllisk.
Lykkelica bestemmer seg for å kopiere barndomsidyllen. Pikekyss kan vel ikke være noen kunst å få til?

Vi snakker eggehvite og sukker. Pisket sammet.

Piece of cake, tenker Lykkelica, og overser den gryende hodepinen og finner fram sakene.

12 egg skulle holde, i oppskriften skal man bare bruke fire. Jadda.

Lykkelica klarer å skille ett egg. Egg nummer to resulterer i en del eggeskall der eggeskall ikke skal være, men etter litt bannskap og fisking med pekefingre og kniver redder Lykkelica situasjonen. Egg nr tre går også bra. Egg nr fire er katastrofe. Halve eggeplommen havner i eggehviteblandingen.

Hele eggeskvipet går i søpla. Vi prøver igjen.

Hodepinen er tiltagende, idyllen svært fraværende og Lykkelica ønsker å bli ferdig med hele dritten. Egg nr fem går bra. Egg nr seks går bra. Egg nr sju...vel jeg vet ikke helt hva som hendte. Men en pitteliten dråpe eggeplomme klarer altså å havne i feil bolle.

Innpåslitne kontaktsøkende eggeplomme!!!

Det kommer mange tilsvarende stygge betegnelser på den stakkars eggeplommen og situasjonen for øvrig.

Lykkelica har jo hørt denne teorien om at eggehvite ikke blir stiv hvis det er eggeplomme i den. Prøver å fjerne dråpen med overnevnte pekefinger og kniv, uten videre suksess.  Men en pitteliten dråpe???? Så nøye kan det vel ikke være? Så egg nr åtte går i, sukker has i gradvis og piskingen starter.

Og jeg KUNNE ha pisket! Herfra til evigheten. Og blandingen var intet annet enn søtsuppe.

Søtsuppe i søpla.

Lykkelica er nå så rasende at krøllene er i ferd med å rette seg ut. Egg nr ni i bollen. Egg nr ti i bollen sammen med det helsikes eggeskallet.Grr......Fisking og knoting. Egg nr elleve i bollen og nå skjelver Lykkelica praktisk talt på hendene. Skal hun virkelige klare det??? Det siste egget, nr tolv prøver å være umulig, men Lykkelica har stålkontroll og klarer bragdene.

Jubler vilt på kjøkkenet.

Og deiser et kilo sukker i gulvet.

Etter rundvask på kjøkkenet og et halvt kilo krise-psykiatri-sjokolade var resultatet klart:

De er verken rosa eller mintgrønne. De er slett ikke vakre. De ser mer ut som noe unevnelig som hundeeiere plukker opp i pose på gata.

Lykkelicas pikekyss viser seg å være mer arbeid, enn kos.