tirsdag 21. desember 2010

Tryllekaret

Vel, det er jo litt armer og ben. Det er ikke til å komme fra. Desember er idyll, glede, lykke og forventning. Men det er også sinne, stress, angst og krangling. Ofte side om side. Og fra det ene minuttet til det andre.

Uten mørke, ingen lys. Uten sorg, ingen glede. Jeg vet jo det. JEG VET JO DET!! Men det er så innmari irriterende av og til. For i desember vil man jo at det skal være utelukkende glede, tindrende barneøyne og grønnsåpelukt i hver krinkel og krok.





Og man ser jo for seg at man skal sitte der en kveld, med gløgg i koppen og tente lys og høre på julemusikk mens man pakker inn gaver. I stedet bivåner man i sidesynet en illsint mann på nesten to meter som formelig står og slåss med et infernalsk innpakkningsbånd som ikke vil krølle seg på de stedene det skal. Og det kommer ganske mange stygge ord ut av munnen på denne ellers så tålmodige mannen.

Se hva vi har her: Idyll........

Og man tenker jo at en stille adventstund kan sette hele familien i den rette stemningen en liten time. Og så ender åtteåringen på hodet i sofaen på grunn av et litt for stort inntak av sukker i nevnte adventstund. Og mamma og pappa kjefter og smeller.

Og man tenker at man er i rute og at en liten oppshining på minstemanns rom maks tar en times tid, i følge Lykkelicas liste. Og så ender man opp med å sitte krumbøyd over en billion legoklosser, playmobil-manner og andre duppedingser i FIRE timer. Og gjøremålene på Lykkelicas liste har seg som kaniner, og blir flere og flere, på færre og færre dager.

Og kommunikasjonsrådgiveren feiler på alle punkter i kommunikasjonen med overnevnte lange mann. Mulig det bør lages en egen kommunikasjonstrategi i julen, hvor man ikke baserer seg på vanlige kommunikasjonsprinsipper, men mer satser på en slags ordrebaset enveiskommunikasjon. Så slipper man samtaler som:

Lykkelica: Så kjære, hvilke rom har du tenkt å vaske til jul?
Mannen: Hanskerommet.

Jo, så ler vi litt av den artige kommentaren. Og det er riktig idyllisk og god stemning. Og Lykkelica tenker at han er nå bra morsom, den mannen. Før hun igjen legger ansiktet i alvorlige folder. Og sier:

- Nei, seriøst!
Og den morsomme mannen svarer: Kan ikke du bare fortelle meg hvilke rom jeg skal vaske, så skal jeg vel få vasket dem?

Ordrebasert enveiskommunikasjon. Det kan være tingen.

Og Lykkelica fryser og er stressa , enda hun rent prinsippielt er slutta med å stresse for flere år siden. Og er småsjuk og redd for både noro-viruset og sinnsykdom, enda hun rent prinsippielt er ferdig med å bekymre seg for sånt tull for flere år siden.

Og det er da hun kommer på badekaret. Eller tryllekaret som hun heretter bare kaller det. For magiske ting skjer når hun fyller tryllekaret med en anelse for varmt vann, slukker lyset og senker sitt skakkjørte legeme ned i det.

Sim sala bim!

Så kommer Lykkelica på de små barnehendene som for noen timer siden satt i dyp konsentrasjon og skrev på merkelapper til de hjemmelaga julegavene med sirlig skrift.

På gode venner som tok seg tid til å komme på julekveldsmat en travel lørdag rett før jul.

På en rolig stund i en vinterhage en sen kveld, sammen med engler og magiske damer.

På guttene som helt oppriktig syns det beste med jula er å være sammen med familien og besteforeldre, spille spill,  spise god mat og ha masse tid sammen. De er trygge, varme, friske, forventningsfulle og har julemagien dypt i seg.

Stort sett hele desember.

Sånn var det det var, ja.


Idyll.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar