På jobb har vi stabsmøter. En skikkelig systematisk greie ledet av direktøren. Det er få ting som kommer deisende ned i hodet på staben jeg jobber i, og fører til at alle løper rundt som forvirrede og kaklende høns. Slik er det ikke i heimen.
Jeg tenker det hadde gjort seg med stabsmøte i heimen. Med meg som direktør og med skikkelig saksliste. Vi kunne ha tent lys og gjort det til en kosestund. Jeg ser for meg at sakslista kunne sett slik ut, en helt alminnelig tirsdag:
1. Dagen i dag
Hvor er vi, hva skal vi og hvordan skal dette gå til?
Vi er bare fire i familien, men et lite opprop hadde gjort seg flere ganger om dagen. Mye av tiden går med på å beine rundt i nærmiljø på jakt etter familiemedlemmer som glemmer å melde fra om hvor de er, og samtidig glemmer å ta med mobilen. Er de på vei hjem til en middag som allerede er kald, hender det rett som det er at ruta får merkverdige omveier (dette gjelder for det meste minsten, vår åtteårige og svært nysgjerrige solstråle.) Slike omveier innbefatter ofte vassing i elver (husarrest!!), beskuing av maurtuer, blomsterplukking av stauder i private hager ( beklager naboer), flørting med alle de søte jentene/damene i området og annet diverse nødvendig.
For å ikke snakke om hvem som skal hentes og bringes hvor. Jeg orker ikke engang snakke om det, men jeg føler det er behov for utarbeidelse av en detaljert transportplan. Jeg setter det opp på sakslista til neste stabsmøte, og legger samtidig inn følgende hendelse på mobilen: ”Husk å plukke opp din høyt elskede sønn på musikkskola, fortrinnsvis FØR du kjører hjem”.
2. Næring
Vi snakker her om hvordan unngå pølsehelvete hver eneste dag, og heller gå mer i retningen av fem om dagen, omega, spinat og gud vet hva. Vi vet jo alle at dette er lurt, (bortsett fra Assisterende Direktør Mannen, som egentlig er litt usikker på om det er så nødvendig) men det krever litt planlegging. Direktøren har flere ganger forsøkt å innføre detaljerte middagsplaner for en måned fram i tid. Men når det da står fiskepinner på planen, så hender det rett som det er at Assisterende Direktør Mannen ikke vil ha fiskepinner den dagen og blir innmari lei seg for at han blir påtvunget fiskepinner når han heller vil lage taco. Og da er jo Direktøren såpass raus at da bytter vi litt på planene, planer er jo ikke hogget ut i sten, de må jo kunne tilpasses virkeligheten.
Og ender opp med å flytte alt det støgge og sunne til slutten av måneden.
Og det er ofte på denne tiden at nye skinnende planer blir lagt. Eller vi går over til det gamle systemet med kaotisk panikkhandling rett etter jobb mens sulten gnager og blodsukkeret er faretruende lavt. Blir ikke mye spinat av det.
3. Kompetansehevende tiltak
Her snakker vi om å unngå situasjoner hvor eldstemann skal løse algebra klokken halv ni om kvelden, fordi lekser ikke var fast punkt i hverdagen. Algebra har en tendens til å bli et brølende monster etter klokken halv ni om kvelden. Nemlig.
4. Økonomi
På jobben har vi en skjønn sjel som ordner med økonomien. En vakker dame jeg faktisk tror hadde kunnet løse hele Midt-Østen konflikten. Vi ser ut til å mangle dette i heimen.
5. Renhold
Direktøren har støv på hjernen. Resten av staben har det ikke. Direktøren mener renholdet kommer til å gå som en lek dersom vi bare har en fast plan på det hele. Hver torsdag ser Direktøren for seg at det fyker stabsmedlemmer rundt i huset som en virvelvind og etterlate skinnende rene overflater og deilig grønnsåpelukt. Staben ser ut til å være sporløst forsvunnet hver eneste torsdag (noen vasser i elver (husarrest!!!), andre trikser på sykler, og Assisterende Direktør Mannen må ha seg en hvil i kaoset på sofaen). Direktøren blir pottesur, drar og spinner faenskapet av seg. For å deretter bruke søndagen til å shine huset.
Forbedringspotensiale!
6. Uforutsette ting
Vi snakker om dopapirsalg som detter ned i hodet på deg dagen før fem sekker skulle vært solgt. Bursdagsgaver. Turmat. Direktør og Assisterende Direktør som er på reise i hver sitt land, samtidig, men to søte små som skal ha tilsyn hjemme. Leggbeskyttere som forsvinner to minutter før en avgjørende kamp hvor minsten skal ut og kjempe i forsvar. Busspenger. Gud hjelpe meg rett.
7. Evt
Og når skal Direktøren liksom få sitte på et stille sted og meditere? Heale jordkloden og snakke med våre venner dyrene? Eller bare sitte med en kaffekopp og se ut over havet og kjenne at det er plenty med tid?
Og midt oppi alt dette skal man liksom skrive en føkkings bestselger! Det er jo et helsikes liv!
Men FOR et liv.
Superbra Elin, morsomt å lese :-) Har lagt siden som favoritt - så nå blir det spennende å følge med i fortsettelsen.. Sissel :-)
SvarSlett