onsdag 9. august 2017

Første kyss og noe som smelter på tunga

Jeg fikk mitt første kyss og smakte Stratos for første gang på en og samme dag. Det er bare en av de to hendelsene jeg husker i detalj.

Man burde huske sitt første kyss i detalj. Det burde man virkelig. Men jeg husker ingenting. Jeg husker hvor det var, jeg husker hvem det var, jeg kan fortsatt navnet hans enda jeg ikke har møtt ham siden, jeg husker det sjenerte og veldig søte blikket hans rett før kysset, jeg husker han nærmet seg veldig forsiktig. Men så. Helt blankt. Husker ingenting. Ingenting annet enn at jeg tenkte som Fleksnes: Dett var dett. Nå er jeg ikke lenger ukyssa.

Formiddagen før: Jeg og venninnenen min skulle på kiosken og kjøpe lørdagsgodt. Dette var altså i de dager da det fantes lørdagsgodt og bare det. Jeg ante ingenting om at jeg skulle få mitt første kyss den dagen, jeg var mer opptatt av at jeg bare hadde noen få kroner å kjøpe godt for. Jeg skulle ha sjokoloade, Freia, slik jeg alltid kjøpte. Jeg hadde ikke nok til to sjokolader, det hadde man ikke på den tiden.
Dette var engang på 1800-tallet, eller nærmere bestemt mot slutten av 80-tallet. Jeg hadde ikke for vane å prøve nye ting, hverken kyss eller sjokolader. Men venninnen min, som bodde i en annen by, eller mer et tettsted kanskje, vel, et veikryss for å være helt ærlig,  hun syns jeg burde prøve Stratos. Jeg har lenge trodd dette var tiden da Stratos kom i butikkene for første gang, men sånn var det ikke, Stratos har vært i markedet i 70 år, men akkurat denne lørdagen kom den altså inn i markedet mitt. Og jeg husker det slik at alle snakket om denne sjokoladen og hvordan den bare smeltet på tunga. Vel, jeg syns Freia melkesjokolade smeltet helt fint på tunga bare den lå der lenge nok, og skjønte ikke oppstyret. Men venninna mi klarte altså å lure meg til å bruke alle pengene mine på denne nye sjokoladen.

Man kan trygt si jeg var en smule urolig da vi gikk hjem. Man kan trygt si jeg angra, at jeg mente jeg hadde gjort en generaltabbe. I svingen inn til huset til venninna min møtte vi altså på denne gjengen. Deriblant han som skulle kysse meg noen timer senere. De sparka i grusen og  inviterte oss med på fest. Jeg tenkte på Freia melkesjokolade som jeg ikke kom til å få. Venninna mi sa vi kom.

I dag er det jo ikke sånn at når jeg kjøper en sjokolade så VENTER jeg med å spise den. Det var sånt vi holdt på med på mot slutten av 80-tallet. Først etter at vi hadde kommet inn, snakket med både moren og faren til venninnen min veldig veldig lenge, og den plagsomme lillebroren, ganske lenge, for så å gå opp på rommet, sette på noe musikk og da snakker vi KASSETT som måtte spoles og nærmest trekkes opp for å finne akkurat den der sangen vi skulle høre, sette seg på senga, først da kunne vi spise det vi hadde kjøpt.
Og jeg åpnet opp det rare blå papiret på stratosen, brøt av en bit og tittet irritert på de berømmelige hullene. Luft. De hadde altså puttet luft inn i sjokoladen. Luft smaker da ingenting. Jeg følte meg sjeldent lurt og nedfor, det var jo tross alt en hel uke til jeg kunne kjøpe sjokolade igjen, og venninna mi bare babla om den festen vi skulle på, som om det var noe å trakte etter. Fester for meg, eller sammenkomster generelt, var en stor pine for meg på denne tiden.  Men dette var en ny by, eller et nytt veikryss, så plageåndene var i hvert fall ikke der. Så jeg kunne bli med, det var ikke det, det var bare dette med Freia, da. Så jeg sukket og la en rute Stratos på tunga, litt sånn uinteressert.
Og den smaken, måten den smeltet på og den boblende bruspulverfølelsen i munnen, den kommer jeg aldri, aldri til å glemme. Det var den mest vidunderlige smaken og følelsen jeg hadde kjent i mitt liv og fortsatt er den høyt opp på lista over jøger-øyeblikk. Jeg tok en bit til. Lot den smelte sakte. En bit til. Aldri to. En og en. Jeg brukte sikkert en time på den sjokoladen. Venninna mi skravla sikkert hele tiden. Jeg fikk ikke med meg noe som helst annet enn den sjokoladen.

Jeg spiste bare Stratos etter dette en lang, lang stund. Men så var det akkurat som om noe skjedde. Den var ikke like god. Og så kom Troika og ødela alt, og så gikk jeg tilbake til Freia. Stratos i dag er veldig langt unna den opplevelsen jeg husker den lørdagen.

Men kyssing. Det tok seg heldigvis opp.

Egentlig er jeg veldig glad for at det ikke var omvendt, når jeg tenker meg godt om.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar