Punktum midt i en vakker setning

Noen ganger i livet blir det satt punktum når man aller minst venter det eller ønsker det, noen ganger skjer det når ting er på det aller beste eller aller vakreste.

Midt i sluttspurten på manuskrivingen på romanen min som har fått tittelen "Punktum midt i en vakker setning" opplever jeg at jeg selv står midt oppi det som tittelen på romanen skildrer: Noe tar slutt, noe fint jeg ikke vil skal ta slutt. 

Jeg er en håpløs nostalgiker. Jeg liker ikke endringer. Jeg har kjempetrøbbel med punktum, og spesielt når de ikke kommer i slutten av setninger, men midt i. Jeg vil ha komma eller semikolon, et lite pusterom, men med en fortsettelse. Jeg kan leve med et og annet utropstegn og disse fordømrade spørsmålstegnene som har en tendens til å formere seg som kaniner visse tider av døgnet? Vel, de er nå der, og driver meg tidvis fra forstanden, men forstanden kommer stort sett alltid luskende tilbake igjen med halen mellom bena.

Men punktum midt i en vakker setning? 

Nei, ellers takk!

Derfor skriver jeg om slike punktum, som en slags terapi for angsten for de som kommer i det virkelige livet. Jeg skriver faktisk en hel roman om det, gjør jeg. 

Og så. Punktum. I den virkelige virkeligheten.

Punktum gjør at man stopper opp. Når det er punktum midt i en vakker setning blir neste setning ekstra vanskelig å begynne på. Jeg har en lei tendens til å hoppe tilbake, lese utvalgte setninger om igjen, gang på gang. Jeg kan dvele ved ord og kombinasjoner av ord, og ønske å sette dem sammen på akkurat samme måte, en gang til. Bare en gang til.
Eller jeg sukker og oier meg over flyten, og tenker;  sånn som det flyter her nå, så fint kommer det nok aldri mer til å flyte, sikkert. 

Men nå starter jeg en ny setning. Og har sendt "Punktum midt i en vakker setning" inn til nytt forlag etter at Kvalshaug Forlag satte punktum og stanset drifta. 

Romanen skal nemlig ut. Og dediseres en inderlig kjær sjelevenn. Ei som aldri har vært i tvil om at det ikke er skummelt å sette punktum. Ei som er overbevist om at bak ethvert punktum  venter en ny vakker setning.
Så romanen skal ut. Det har jeg lovet henne. 

Punktum.